pigenlina

Mens Evelina har reist rundt på egenhånd har jeg vært to uker langt inne i jungelen i Amazonas. Det bor mange mennesker i isolerte landsbyer i Amazonas som ikke har tilgang på basale helsetilbud. Derfor finnes det noen båter som drar inn til noen av disse landsbyene med leger, sykepleiere og tannleger og sørger for at folk får mulighet til legetilsyn. Som legestudent fikk jeg lov til å bli med på en båt som heter Amazon Hope, drevet av en britisk hjelpeorganisasjon i samarbeid med den Peruvianske stat.  Jeg møtte opp med de andre legene og crewet i Iquitos, som ligger ved Amazonas elven og er verden største by uten veitilgang, så jeg ble nødt til å ta fly hit. Etter en dag i Iquitos, hvor vi blant annet så noen manateer, satte vi kursen mot jungelen. For å komme til de landsbyene som vi skulle dekke på vår ekspedisjon, måtte vi reise i tre hele dager. Det var derfor god tid til å bli kjent med de andre på båten og mange timer med avslapning i hengekøyer.
Arbeidet i landsbyene var veldig travelt, så den andre studenten og jeg ble forventet å jobbe selvstendig allerede fra starten. Vi kunne selvfølgelig spørre de andre legene hvis det var noe vi lurte på, og fikk etter hvert også et malaria team om bord som hjalp til med diagnostikk av malaria pasienter. For meg var det veldig kjekt å snakke spansk og teste ut mine legekunnskaper. Deilig å merke at en faktisk har lært noe av alle årene på universitet, og virkelig få nytte av spansktimene med Gladys og Carmen på en ny måte.
På kveldene spilte vi fotball eller volleyball i landsbyene. De lokale ville gjerne være med, men KUN hvis de vi spilte om penger. Dette ble dermed min eneste utgiftspost under mitt opphold på båten, ettersom det for det meste ble tap. Jeg har fått mange gode opplevelser og venner på Amazon Hope. Det er virkelig noe jeg kan tenke meg å gjøre igjen. Nå gleder jeg meg til å tilbringe litt mer tid med Eviss.